Telemarkstil

Rosemaling

Fortid, nåtid og framtid

(under konstruksjon)

 

Den fagraste blomen kan du ei sjå,

den bur i ein tanke og på eit strå

 

Dørfylling fra Klomset, Seljord. Malt av Knut Mevastaul 1856.

Lita kiste fra Klomset, Seljord. Trolig fra Rolfshus, Rauland. 1819.

Kisterose fra Grønli, Høydalsmo. A.H.S. 1793. Rokokkomaleren.

Sendingskorg fra Nordbø, Hjartdal. Malt av Glittenberg 1845.

Ølbolle fra Fjosjore, Hjartdal.

Ukjent maler 1766

Kisterose fra Haugeberg, Hjartdal. Ukjent maler 1791

Vi presenterer:

Telemarkstilen

 

Randi Asker skriver i Rosemaling i Norge (s. 13):

”Den typiske Telemarksrosen, som Luraas er mester i, er blitt sammenlignet med en plante med rot, stengel, blader og blomster. En rokokko-c danner stengelen, og en mindre c på tvers utgjør roten, mens blomstene sitter på tynne grener tre og tre sammen. Denne rosen kan tilpasses nær sagt et hvilket som helst felt. Enkelte ganger er telemarksrosen slank og langstrakt, andre ganger mer konsentrert og avrundet.

Det c-formete er hovedmotivet og fremfor alt en markert konturtegning enten i sorteller i hvitt.”

 

Lokk og handtak av grautspann.

Malt av Tomas Lurås (1799-1886), en av de fremste klassiske rosemalerne i Telemark.

Malt av Ethel Kvalheim (1912-2011), en av de fremste rosemalerne i USA.