Over: Kistemaling i 1837. Under: Kistemaling fra 1835. Begge er antagelig malt av Eilert Førland. Alle bildene i denne spalten er gjenmalt og publisert av Knut Hovden i 1938 - 1940.

Rosemalingen springer ut fra den figurative dekorative (kirke)kunsten i middelalderen.

Barokkens blomsterdekorasjoner og bladranker ble under innflytelse av den mer elegante rokokkoens ranker med dens C- og S-former utviklet til et friere uttrykk. Figurfremstillinger forekommer i rosemaling, men er ikke særlig vanlig.

Da rokokkoen kom til Norge bredte den seg særlig til bygdene i form av rosemaling og treskjæring.særlig i Hallingdal , Telemark, Numedal, Setesdal og Vest-Agder . Tre sentrale forandringer skapte det store kulturskiftet på 1700-tallet: vekst i befolkningen, en kommersiell revolusjon og en revolusjon innen kommunikasjon.” (fra Engen A.,(red)(1999) Folkekunst. Oslo,norsk Folkemuseum s.117-118)

Figurfremstillinger og religiøse motiver var vanlig i starten. De skulle illustrere bibelens budskap for et folk som ikke kunne lese.